Savnet hund – slik finner du hunden din igjen

For å finne en savnet hund leter du utover fra stedet der den forsvant og langs veien hjem, legger noe som lukter hjemme på stedet og melder hunden savnet overalt der en funnet hund kan havne: hos naboer, dyremottak, veterinærer, politiet eller kommunen og hos DyreID. Deretter sørger du for at flest mulig i området ser bildet av hunden, og ber dem si fra om hvor de ser den i stedet for å jage den, for en redd hund flykter fra alle, også fra deg.

Denne guiden er hele metoden, fra den første kvelden til ukene etter. Har hunden bare vært borte noen timer, begynner du med sjekklisten for de første 24 timene og kommer så tilbake hit for hele planen.

Steg 1: Finn ut hvor langt hunden kan ha løpt

Hunder og katter blir borte på hver sin måte. En savnet katt gjemmer seg som regel lydløst nær hjemmet, en savnet hund beveger seg. Hvor langt avhenger mindre av rase enn av hvordan hunden oppfører seg når den er løs, og hva som fikk den til å stikke av. Vurder hunden din først, så følger søkeradiusen av det.

• •Selvsikre, sosiale hunder løper lengst. De følger lukter og mennesker, ofte i ganske rette linjer, og blir ofte tatt hånd om av en fremmed.
• •Forsiktige hunder holder seg som regel nærmere, men beveger seg i uregelmessige sløyfer og dukker opp her og der.
• •Redde eller sky hunder går i overlevelsesmodus. De gjemmer seg nær stedet der de kom seg løs, unngår mennesker og reagerer knapt når man roper.
• •Panikk etter fyrverkeri, tordenvær, et smell eller en ulykke kan få hvilken som helst hund til å løpe flere kilometer før den roer seg.

Størrelse, form, terreng og vær spiller også inn. Små hunder blir som regel funnet nærmere, mens store, spreke hunder dekker mer terreng. I åpent lende kommer en hund lenger enn mellom gater og gjerder, og varme, kulde eller kraftig regn får den til å søke ly tidligere.

1. Kjernesone: de første par hundre meterne rundt stedet der hunden stakk av. Gjennomsøk den grundig, også hekker, hager, garasjer, boder og kratt.
2. Nær radius: omtrent én til to kilometer. De fleste hunder blir funnet tidlig og innenfor dette området, så ring på dører og snakk med folk her.
3. Bred radius: fem kilometer og mer for en panikkslagen, stor eller lenge savnet hund, særlig langs stier, bekker, skogkanter og rolige veier.

Hunder følger ofte minste motstands vei, mens store veier, tette gjerder og blindveier leder dem i en annen retning. Sjekk også stedene hunden kjenner: de faste turene, parken der den leker, et tidligere hjem og venner eller familie den pleier å besøke.

Steg 2: Let til fots – og jag aldri etter hunden

Begynn nøyaktig der hunden sist ble sett, gå veien hjem og jobb deg så utover sone for sone. Be én person bli hjemme med døra i sikte: mange hunder kommer tilbake av seg selv, og da må noen være der. Ta med godbiter som lukter sterkt, en favorittleke eller lyden hunden kjenner best, for eksempel en pipeleke eller en raslende godbitboks.

• •Legg hundens seng, et brukt teppe eller et uvasket klesplagg fra deg på stedet der den stakk av, og sett vann ved siden av. En kjent lukt gir hunden en grunn til å bli eller komme tilbake.
• •Rop rolig og glad, og stopp så opp og lytt. Skrik høres ut som sinne for en redd hund.
• •Ser du hunden, ikke løp mot den. Sett deg på huk med siden til, se bort og kast godbiter på bakken. La den komme til deg.
• •Let igjen ved daggry og i skumringen, når det er roligere og hunder oftere er i bevegelse.

En redd hund kan virke som om den ikke engang kjenner deg igjen. Det er ingen avvisning: i overlevelsesmodus behandler hunden alle mennesker som en mulig trussel, også eieren sin. Det kan ta timer eller dager før den kommer ut av den tilstanden, og hver jakt driver den lenger unna eller ut i trafikken.

Steg 3: Meld hunden savnet overalt der funnede hunder havner

Den som tar seg av en fremmed hund, leverer den på ett av noen få steder. Sørg for at hunden din er meldt savnet på hvert av dem, og ha et nytt bilde, en kort beskrivelse og chipnummeret klart, så hver samtale går raskt.

• •Dyremottak, omplasseringssentre og dyrevernorganisasjoner som Dyrebeskyttelsen Norge. Ikke nøy deg med en telefon: dra dit, se på hundene selv og gjenta det med noen dagers mellomrom. Beskrivelser blandes lett sammen på telefonen.
• •Veterinærer og dyreklinikker i nærheten, også vakttjenesten. Skadde eller funnede hunder leveres ofte dit først, og personalet kan lese av chipen.
• •Politiet eller kommunen – mange steder meldes funnede dyr dit.
• •DyreID (dyreid.no), der hundens chip er registrert. Meld hunden savnet der, og sjekk at telefonnummer og adresse er oppdatert.
• •Nettsider og lokale grupper for savnede og funnede dyr, som du sjekker hver dag.

En chip er ingen GPS-sender: den viser ikke hvor hunden er. Den identifiserer hunden i det øyeblikket en veterinær eller et dyremottak leser den av, og derfor er oppdaterte opplysninger i registeret så viktige. I en amerikansk studie av mer enn 7700 dyr på dyremottak (Lord mfl., 2009) ble chipmerkede hunder levert tilbake til eieren i omtrent 52 prosent av tilfellene, mot omtrent 22 prosent for hunder uten chip.

Dyremottakene er viktige, men det er sjelden der en hund blir funnet. I en stor amerikansk spørreundersøkelse (ASPCA, 2012) kom 93 prosent av de savnede hundene hjem: 49 prosent ble funnet ved leting i nabolaget, 15 prosent takket være ID-merke eller chip og bare 6 prosent på et dyremottak. Letingen på stedet og menneskene rundt deg gjør det meste av jobben.

Steg 4: Få hele området til å lete – plakater, lokale grupper og et målrettet varsel

Du kan ikke være i alle gater samtidig, men de som bor og ferdes der, kan. Målet er enkelt: flest mulig innenfor søkeradiusen din skal vite hvordan hunden ser ut og hva de skal gjøre hvis de ser den.

• •Plakater: et stort, tydelig bilde, ordet SAVNET, sted og dato, telefonnummeret ditt og linjen «Ikke jag hunden, ring meg». Heng dem opp i øyehøyde ved veikryss, butikker, veterinærer, bussholdeplasser og innganger til parker.
• •Lapper: gi dem til hundeeiere, postbud, bud og alle som er ute tidlig eller sent, og legg dem i postkassene innenfor den nære radiusen.
• •Lokale Facebook-grupper for «savnet/funnet dyr», nabolagsapper og etterlysningssider: legg ut bildet, stedet der hunden sist ble sett og den samme oppfordringen om ikke å jage den.
• •Et målrettet varsel: PawAlarm viser hunden din som annonse på Facebook og Instagram for folk rundt stedet der den sist ble sett, også dem som ikke er med i noen gruppe for savnede dyr.

Før en logg over observasjoner. Skriv ned hver melding med tid, sted og retning, og merk den av på et kart. Etter noen observasjoner viser det seg som regel et mønster: en rute, et sted med mat eller en hvileplass. Mønsteret viser deg hvor kreftene, plakatene og det neste varselet ditt gjør mest nytte.

Steg 5: Hunden er sett, men kommer ikke – nattleting, fôringsplass og felle

Mange hunder som har vært borte en stund, gjemmer seg på dagtid og beveger seg ved daggry, i skumringen og om natten, når det er stille. Kommer observasjonene på de tidspunktene, let da også: sakte, med lommelykt og med mange pauser for å lytte.

1. Lag en fôringsplass der hunden med sikkerhet er sett: fersk mat som lukter sterkt, og vann, til samme tid hver dag.
2. Sett opp et viltkamera foran den. Det viser om besøkeren virkelig er hunden din, og når den kommer.
3. Når hunden spiser der fast, setter du deg rolig i nærheten på det tidspunktet, med siden til og blikket vendt bort, og lar den komme nærmere i sitt eget tempo.
4. Nærmer den seg fortsatt ingen, lån en hundefelle fra et dyremottak eller en letegruppe for savnede hunder, og sett den opp ved fôringsplassen med deres hjelp, aldri uten tilsyn.
5. Er hunden sosial, kan en rolig, vennlig «magnethund» som du går tur med i løst bånd gjennom området, lokke den fram når den ikke lenger stoler på mennesker.

Fra den første foringen til hunden er hjemme, kan det gå dager eller uker. Det er ikke et nederlag, men slik kommer mange hunder som har vært borte lenge, faktisk hjem: menneskene deres visste nøyaktig hvor de dukket opp hver natt.

Steg 6: Ikke gi opp – utvid letingen over dager og uker

Gir de første dagene ikke noe resultat, kan hunden ha kommet lenger enn du trodde, eller noen kan ha tatt den med hjem. Det endrer metoden, ikke målet.

• •Utvid radiusen i retning av observasjonene, ikke jevnt i alle retninger.
• •Forny plakatene, bytt ut de som er revet eller falmet, og heng opp nye der observasjonene kommer fra.
• •Fortsett å besøke dyremottakene, også de lenger unna, og sjekk meldingene om funnede hunder.
• •Hold registreringen hos DyreID, etterlysningene og varselet ditt oppdatert, så den som finner hunden, kan nå deg.
• •Minn folk på det igjen: et nytt innlegg i de lokale gruppene etter en uke når dem som gikk glipp av det første.

Hunder blir funnet også etter uker, noen ganger langt fra stedet der de forsvant og andre ganger mye nærmere enn ventet. Det finnes ikke noe fast tidspunkt der leting slutter å gi mening. Må du trappe ned, så la likevel registrering, etterlysninger og plakater stå.

En savnet hund blir sjelden funnet ved ett enkelt lykketreff. Det er en rolig rutine: riktig søkeradius, leting til fots uten å jage, alle offentlige instanser varslet og flest mulig øyne i området som holder utkikk etter hunden din. Hold fast ved rutinen, så gir du hunden den beste sjansen til å komme hjem.